Veien til mestring gjennom dyr og gårdsliv
- Dyreassisterte Tjenester
- for 21 timer siden
- 4 min lesing
Hva skjer når et barn som ikke finner seg til rette i klasserommet, får en annen arena å være på?
På Kampen Økologiske Barnebondegård kan svaret være dyr, praktiske oppgaver, faste rutiner og et fellesskap å høre til i. Det kan høres hverdagslig ut. Men for noen barn kan det være nettopp her en følelse av mestring begynner.
Den kommunale besøksgården ligger midt i Oslo. Her finnes hester, geiter og andre dyr, men gården er mer enn et sted å komme tett på dyr. Den er også en sosial og pedagogisk arena for barn, unge og voksne som trenger andre rammer enn de de møter andre steder.
Heidi Katrine Tønnesen er gårdsbestyrer og spesialkonsulent på gården, og 7.–8. november kommer hun til Dyreassisterte Tiltak Konferansen for å fortelle om erfaringene fra Kampen Økologiske Barnebondegård.
«Jeg har sett barn og unge finne ro, ta ansvar, utvikle relasjoner og oppleve mestring på måter som har gjort sterkt inntrykk på meg», sier Tønnesen.
En annen vei inn
Kampen Økologiske Barnebondegård er åpen for alle, men har også tilrettelagte tilbud for mennesker med ulike behov. Ett av dem er en tilrettelagt skoledag for elever som av ulike grunner strever med det tradisjonelle skoleløpet.
Her kan skoledagen bestå av praktiske oppgaver, stell av dyr, faste rutiner og tid sammen med trygge voksne. Det kan være å mate dyrene, rydde på gården eller lære hvordan en hest skal stelles.
Det konkrete står sentralt.
For et barn som synes skoledagen er vanskelig, kan det være lettere å forholde seg til en oppgave enn til forventninger om å prestere. Et dyr skal stelles. En oppgave skal gjøres. Noen er avhengige av at du møter opp.
Slik kan en annen type læring oppstå.
– Dyrene møter mennesker uten forventninger og fordommer. De inviterer til kontakt, skaper nysgjerrighet og gir mange en følelse av ro og trygghet, sier Tønnesen.
Men hun er opptatt av at det ikke er dyrene alene som skaper endring.
– Det er ikke dyrene alene som skaper endring. Det er samspillet mellom dyrene, de trygge voksne, de praktiske oppgavene, fellesskapet og den forutsigbare hverdagen på gården, sier Tønnesen.
Når dyret blir inngangen
Dyreassisterte tiltak handler om å bruke samspillet mellom mennesker og dyr på en bevisst måte for å støtte utvikling, læring, mestring eller livskvalitet.
På Kampen er dyrene en naturlig del av hverdagen. De er ikke et mål i seg selv, men en del av miljøet og aktivitetene.
For noen barn kan dyret bli inngangen til en relasjon. Det kan være lettere å begynne med å snakke om en hest enn om seg selv. For andre er det selve oppgaven som blir viktigst.
En hest krever oppmerksomhet her og nå. En geit kan vekke nysgjerrighet. Et dyr kan gi en følelse av ro uten at barnet trenger å sette ord på hvordan det har det.
Og kanskje viktigst: Dyrene trenger ikke å vite hvorfor du har en dårlig dag.
Tønnesens interesse for dyreassisterte tiltak vokste frem gjennom praksis. Hun opplevde hvordan møtet mellom mennesker, dyr og gårdsliv kunne skape situasjoner som var vanskelige å forklare med ord.
Barn som hadde problemer med å finne seg til rette i andre sammenhenger, kunne på gården få en tydelig rolle. De skulle gjøre noe. Noen var avhengige av dem.
Etter hvert ønsket Tønnesen å forstå mer av hvorfor dette kunne fungere. Det førte henne til videreutdanning innen dyreassisterte tiltak og hesteassisterte intervensjoner ved NMBU. I dag tar hun master i sosialt arbeid, der hun blant annet ser på betydningen av gården som sosial arena.
Hun mener likevel det blir for enkelt å si at dyr i seg selv er løsningen.
– Jeg tror ikke det finnes ett enkelt svar, eller at tiltak med dyr alltid er bedre enn andre tiltak. Men jeg tror dyrene tilfører noe helt spesielt.
Mer enn en skoledag
Tilbudet på Kampen Økologiske Barnebondegård stopper ikke ved den tilrettelagte skoledagen. Her finnes fritidsgrupper, hestegruppe, gårdsgruppe og tilrettelagt ridning. Barnehager og skoler besøker gården, og det finnes åpne tilbud for publikum. Gården samarbeider også med ulike tjenester, først og fremst i bydelen.
Noen kommer gjennom skolen. Andre gjennom organiserte fritidstilbud. Noen kommer sammen med familie og venner, mens andre deltar som frivillige.
Felles for mange er at gården gir dem noe konkret å holde på med – og mennesker å gjøre det sammen med.
På gården arbeider et tverrfaglig team med ulik utdanning og erfaring. To av de ansatte har landbruksfaglig bakgrunn, mens de øvrige har annen relevant kompetanse. Ikke alle har formell utdanning innen dyreassisterte tiltak, og det er heller ikke et krav.
For Tønnesen er det viktigste at de ansatte sammen har fokus på dyrevelferd, gode relasjoner og et trygt og inkluderende miljø for deltakerne. Samtidig ser hun stor verdi i å utvikle kompetansen innen dyreassisterte tiltak videre.
Et sted å høre til
Målet er ikke nødvendigvis at alle skal bli flinke til å ri, stelle dyr eller drive gårdsarbeid.
Det handler om noe større. Om å få oppleve at man kan bidra. At man har en plass. At noen trenger deg.
For noen kan ansvaret for et dyr være et lite, men viktig skritt. For andre kan det være møtet med en trygg voksen, en ny venn eller opplevelsen av å mestre noe de ikke trodde de kunne.
Det er kanskje derfor dyrene har fått en så sentral plass på gården.
De stiller ikke spørsmål ved hvorfor du har kommet dit. De krever ikke en forklaring på en vanskelig dag. De bare er der.
Og noen ganger kan det være nok til at et barn våger å prøve én gang til.
Fra gården til fagfeltet
7-8. november skal Tønnesen dele erfaringene fra Kampen Økologiske Barnebondegård på Dyreassisterte Tiltak Konferansen i Moss. Foredraget har fått tittelen «Gården som fristed, læringsarena og fellesskap».
Foredraget vil løfte frem hvordan dyrevelferd, struktur og relasjonelt arbeid henger tett sammen, og hvordan gården kan bli et sted der barn og unge opplever trygghet, ansvar og tilhørighet. Under foredraget vil Tønnesen også vise korte filmklipp fra gården og erfaringer fra tidligere deltakere. Historiene handler ikke først og fremst om terapirom eller kompliserte metoder.
De handler om hverdagen.
Om dyr, mennesker og praktiske oppgaver.
Om struktur og relasjoner.
Og om hvordan en gård midt i Oslo kan bli et fristed, en læringsarena og et fellesskap for mennesker som trenger en annen vei inn.
For noen er det dyrene som åpner døren.
For andre er det menneskene.
Men kanskje er det viktigste at døren finnes.
Kommentarer