Bruker vi dyr som verktøy eller metode?

I møte mellom mennesker og dyr oppstår det ofte magiske øyeblikk – øyeblikk som gir glede, ro og mestring. Men når vi systematiserer og strukturerer bruken av dyr i tjenester som helse, utdanning eller terapi, må vi stille oss et viktig spørsmål: Bruker vi dyrene som verktøy, eller som metode – og hva betyr det egentlig?

Hva er dyreassisterte tiltak og tjenester?

Dyreassisterte tjenester er en samlebetegnelse for ulike former for samspill mellom mennesker og dyr, der dyret inngår som en del av en planlagt og målrettet aktivitet. Det kan for eksempel være:

Dyreassistert terapi (DAT) – hvor dyret inngår som en del av et helsefremmende eller terapeutisk tilbud, ofte med helsepersonell involvert.
Dyreassisterte aktiviteter (DAA) – som handler mer om sosial kontakt, trivsel og glede, uten nødvendigvis å ha terapeutiske mål.
Dyreassistert pedagogikk (DAP) – der dyr brukes som støtte i undervisningssituasjoner, for eksempel for barn med konsentrasjonsvansker.

Dyr som verktøy – en utfordrende tanke

Å omtale dyr som "verktøy" kan føles provoserende for mange. Et verktøy er noe vi bruker for å oppnå et mål – det er ofte dødt, objektivt, og har ingen egenverdi utover funksjonen det fyller for oss mennesker.

Når vi kaller dyr for verktøy i en profesjonell sammenheng, kan det dermed oppfattes som en reduksjon av dyrets verdi til et middel – noe vi bruker, heller enn noe vi samhandler med. Det reiser etiske spørsmål:

Har vi rett til å bruke dyr for å fremme menneskers helse?
Hvordan ivaretar vi dyrets velferd og behov?
Kan vi forvente at et dyr “jobber” uten å ta hensyn til dets egen vilje og grenser?

Dyr som metode – en mer respektfull tilnærming?

Noen foretrekker å omtale dyr som en metode – som betyr rett og slett en bestemt fremgangsmåte eller måte å gjøre noe på. Det brukes ofte når man snakker om hvordan man løser en oppgave, utfører et arbeid eller forsker på noe. Dette kan signalisere at dyret er en medaktør i prosessen, ikke bare et redskap. Det setter også fokus på relasjonen mellom menneske og dyr, og på hvordan dyret påvirker og deltar i samhandlingen.

Men selv begrepet "metode" er ikke uten utfordringer. Metoder velges og kontrolleres av mennesker – dyret har fortsatt ikke nødvendigvis en stemme i valget.

En tredje vei: Dyr som partner eller medhjelper?

Mange innen dyreassisterte tjenester snakker i dag heller om dyr som kollega, partner, eller medhjelper. Det setter fokus på gjensidighet, respekt og dyrets egenverdi. I slike perspektiver stilles det krav til:

Kontinuerlig vurdering av dyrets trivsel og motivasjon.
Etiske retningslinjer for hvordan dyrene involveres og hvordan de får "fri" eller velger bort oppgaver.

Hvorfor er språket viktig?

Måten vi snakker om dyr på, påvirker også hvordan vi behandler dem. Språk former holdninger – og holdninger former praksis. Ved å reflektere over om vi ser dyr som verktøy, metode eller medaktør, tar vi også stilling til hvilken rolle vi mener dyrene skal ha i våre tjenester.

Avslutning – Et ansvar og et privilegium

Å bruke dyr i profesjonell sammenheng er både et privilegium og et ansvar. Det kan gi fantastiske resultater for mennesker i sårbare situasjoner – men det må aldri skje på bekostning av dyrets velferd. Vi må hele tiden stille oss spørsmålet: Hvem er dyret i dette samarbeidet – et redskap, en metode, eller en likeverdig kollega?