Hesten som terapeut - Kan ikke bruke tvang

Publisert på https://hest.no

Hester kan være verdifulle kollegaer i ulike helsefremmende tiltak og tjenester. I november ble Dyreassisterte Tiltak Konferansen avholdt for første gang, og dyrevelferd og dyrevennlig trening var den røde tråden. Daglig leder Kathrine D. von Tangen forteller om en helg fylt av innsikt og læring.

– Sammen med dyr, skjer mye av seg selv. Vi blir mer til stede. Min opplevelse er at dyr fungerer som en brobygger mellom mennesker, som skaper raskere tillit mellom bruker og fører av dyret, innleder Kathrine D. von Tangen, daglig leder i Dyreassisterte Tjenester.

16. til 17. november ble den første Dyreassisterte Tiltak Konferansen avholdt i deres regi. Ridehuset til Andresen Dressage på Evje Herregård i Moss ble fylt av 80 deltakere fra hele landet. På programmet stod foredrag, demonstrasjoner av praksis og workshop.

– I utgangspunktet satt jeg med lave forventninger, men så tok påmeldingen fart. Til slutt måtte jeg sette et tak på maksimalt antall deltakere for å ha gode nok sitteplasser til alle, sier Kathrine.

Dyreassisterte intervensjoner (DAI) er tjenester som involverer dyr for å bedre menneskers fysiske, emosjonelle og sosiale velvære, innen kategorier som terapi, pedagogikk og aktivitet.

Lederen har mange års erfaring på området sammen med sin terapihund. For to år siden startet hun selskapet Dyreassisterte Tjenester.

– Tanken var både å hjelpe privatpersoner og organisasjoner med å få oversikt over alle tilbudene som finnes, og samtidig samle dyktige team som står overfor flere av de samme utfordringene, sier hun, og fortsetter:

– Jeg er i dag godt kjent med teamene, og slik kan jeg bidra med å finne riktig team til kunden. Alle artene er forskjellige, og alle individer er også forskjellige. Det kan påvirke utfallet av intervensjonen. Noen barn trenger kanskje å møte en hest eller en større hund, mens andre trenger en liten kosehund som kan ligge på fanget.

Etter hvert er dette blitt et samfunn som samler mennesker som driver med det samme.

– Det er mye selvstendig arbeid i dette yrket, og det er ikke så mange som tilbyr det. Men det er en bransje i kraftig utvikling! Jeg ønsker at vi alle kan hjelpe hverandre, dele om utfordringer og gi hverandre gode råd.

Et etterlengtet arrangement

DAI er tjenester som bør utføres av kvalifiserte fagpersoner med kunnskap om både dyrevelferd og terapeutiske metoder, alle dyr skal ha godkjent mentaltest og sertifisering.

Konferansen hadde som mål å utforske hvordan dyr kan være trygge og gode kollegaer innen helsefremmende tiltak – og i det ligger det å sørge for at dyret har det bra.

– Det er veldig lite av slike arrangementer. Flere påpekte at de hadde lengtet etter dette. Det kom folk helt fra Bodø, Stavanger og Trondheim, sier Kathrine.

– Hvorfor valgte du å ha dyrevelferd og dyrevennlig trening som hovedtema for konferansen?

– Dyret vi samarbeider med, skal være en frisk, sunn og lykkelig kollega. Når vi jobber med en sårbar brukergruppe, kan vi ikke bruke tvang mot dyr. Mennesker med traumer, eller som selv har opplevd tvang, oppsøker et sted som skal helbrede dem, og kan da ikke møte et dyr som ikke ønsker å delta, men som likevel må. Det påvirker deltakeren i negativ favør, for det blir så synlig, sier Kathrine, og fortsetter:

– Det handler om sikkerhet også. Når man jobber med dyr, både hunder og hester, er det en viss risiko inne i bildet. Fører av dyret skal derfor ha god kjennskap til etologi og signaler, og hvordan dette kan videreformidles til deltakeren.

Utstråling og energi

Lørdagen var det Matilde Brandt fra Frihet som fikk styre showet. På programmet stod både teori og workshop.

Søndagen ble det forelest i temaer som dyreassistert omsorg innen demens, effekten av tiltak med dyr, hund som kollega på sykehus og i skole, trening av gårdsdyr med positiv forsterkning, atferd i et etologisk og atferdsanalytisk perspektiv og hund i barnevern.

Underveis ble det også kjørt en live demonstrasjon av en hesteassistert intervensjon med tre avlshopper, ledet av Nina Vikor og Mari Jacobsen. Fire frivillige fra publikum deltok.

– Øvelsen gikk ut på å vise sosialpedagogisk læring – hvordan vi påvirker omgivelsene våre og hvordan vi ønsker å ha det.

Deltakerne fikk kjegler til å lage en sirkel, og oppgaven var å lage et godt rom å være i, enten det gjelder «rommet» av kjegler eller et faktisk rom i dagliglivet, og invitere hestene inn i sirkelen, kun ved å bruke seg selv. De fikk ingen forklaring på hvordan.

– Tidligere hadde det vært mye snakk om positiv forsterkning, men det var det ikke snakk om her. Deltakerne kjente ikke hverandre, og ikke hestene. Nøkkelen er å bruke sin utstråling og energi.

En endring på innsiden

Cathrine Gudem var en av de fire som rakk opp hånda. Opplevelsen var helt spesiell, forteller hun.

– Hestene var noe helt annen enn dølahestene og islandshesten jeg er vant med. Jeg var redd for å feile eller dumme meg ut, og det bygget seg opp litt angst. Hva om hestene plutselig løp mot meg? Jeg tror jeg trakk meg litt inn i meg selv, som en forsvarsmekasimne.

Hestene gikk rundt i ridehuset, men de holdt seg unna sirkelen. Etter en liten stund, akkurat i det Nina og Mari skulle til å sette i gang en samtale om det som foregikk, gikk de inn i sirkelen og begynte å snuse på deltakerne.

– Jeg overvant frykten for å dumme meg ut, og plutselig stod det tre hester rundt oss. Det var en bekreftelse på at når du slipper «guarden» ned, kommer hestene nærmere oss, og skjønner hva vi trenger der og da.

Et veldig fint øyeblikk

– Det var et veldig fint øyeblikk med fullstendig harmoni. Alle bare landet, og det ble helt stille. Hestene og menneskene stod helt inntil hverandre, sier Mari.

Hun forteller at de deretter reflekterte over hva som endret seg fra de fire deltakerne fikk kjeglene, klødde seg i hodet og lo nervøst, til hestene stod sammen med dem.

– Vi påvirker omgivelsene våre mye med hvordan vi fremstår. Ofte ubevisst, fordi vi tenker på andre ting. Vil du helst gå bort til noen som ser sure ut, eller noen som smiler og utstråler ro? spør Mari.

Hun forklarer at hun har forsøkt liknende med rideskolehester tidligere, der de ikke har nærmet seg i det hele tatt. Det er en forutsetning at hestene skal være grunnleggende glade og interesserte i mennesker for at øvelsen skal fungere fint.

– Vi visste ikke om hestene ville komme inn i det hele tatt. Og målet var ikke å få dem inn i sirkelen. Hadde det ikke skjedd, ville vi reflektert over hvorfor ikke.

Hovedfokus på hestevelferd i sport og avl

Alexandra G. Andersen, grunnlegger av Andresen Dressage, er tidligere norgesmester og nordisk mester i dressur. Hun driver i dag med avl, trening og salg av dressurhester for toppsporten.

– Det var veldig hyggelig å låne ut hallen og fasilitetene til en konferanse som står for så bra ting. Vi har hovedfokus på hestevelferd i sport og avl, og det var veldig gøy og lærerikt å høre på foredragsholderne selv om vi ikke tilbyr terapi med våre hester. Vi ser jo virkelig effekten det å være rundt dyr har på mennesker, sier Alexandra til Hest.no.

På forhånd var hun litt spent på hvordan hestene ville reagere på det store publikummet, men de viste seg alle frem fra en god side.

– Matilde brukte en bare tre år gammel vallak i sin workshop, og det å se hvor lett han tok oppgavene, var til ettertanke. Det inspirerte oss til å trene hestene fra bakken av på litt nye måter, for eksempel i perioder der hestene ikke bør ris.

Hun synes også at det var gøy at det ble så mange deltakere.

– Det er et voksende miljø for å bruke dyr i terapi i Norge, og det håper jeg at flere politikere kan åpne øynene for etter hvert.

Gjentar suksessen

– Hvordan synes du konferansen gikk?

– Selv var jeg veldig spent. Det var første gang jeg hadde arrangert en så stor fysisk konferanse, men jeg merket fort at det var mange mennesker som var åpne for å bli kjent med andre, og det setter standarden for energien under hele konferansen. I stedet for å sjekke mobilen, fikk deltakerne en god dialog, og de turte å stille spørsmål på en helt annen måte. Det var jeg imponert over. Det var også veldig høyt nivå på alle foredragsholderne, og alle holdt seg til det de sa at de skulle snakke om, svarer Kathrine.

Hun trekker frem det gode samarbeidet med Alexandra, som også sitter i styret i Dyreassisterte Tjenester, og hennes hester.

– Hestene hennes responderer så godt, og er aktive og til stede. Anlegget er helt nytt, og selv om Alexandra i utgangspunktet driver med avl, er det fint å bruke det til noe annet samfunnsnyttig også.

– Hvordan har responsen vært?

– Det har vært overveldende mye positivt! Folk satte pris på programmet, og lokalene var flotte og godt tilrettelagt. Det kan bli noe kjølig å sitte i en ridehall i mange timer, så på dag to hadde flere med pledd og skinn. Neste år setter vi også opp to storskjermer foran publikum, i stedet for én.

Kathrine er allerede i gang med planleggingen av neste års konferanse, som finner sted 8. til 9. november 2025 på samme sted.