Skolevegring, angst og konsentrasjonsvansker: Kan skolehund gjøre en forskjell?
Flere elever har høyt skolefravær, og stadig flere skoler møter barn og unge som strever med å være til stede i skolehverdagen. Bak fraværet kan det ligge alt fra psykiske helseutfordringer og faglige vansker til mobbing, ensomhet og manglende tilhørighet. Det stiller nye krav til hvordan skolen møter elever som ikke finner seg til rette i det ordinære tilbudet.
Når et barn over tid ikke klarer å gå på skolen, får det konsekvenser langt utover de tapte skoledagene. Fravær kan føre til faglige hull, mindre kontakt med jevnaldrende og en stadig høyere terskel for å komme tilbake. For noen kan langvarig fravær også få betydning for muligheten til å fullføre utdanningen og senere delta i arbeidslivet.
Samtidig finnes det ikke én forklaring på hvorfor barn blir borte fra skolen. Noen strever med angst eller andre psykiske helseutfordringer. For noen blir kravene til konsentrasjon, læring og sosial deltakelse for krevende, mens andre trenger en annen form for tilrettelegging enn skolen har klart å gi dem.
Det betyr også at det ikke finnes én løsning.
Flere veier inn i skolehverdagen
Det er i dette landskapet skolehund kan være én av flere mulige pedagogiske ressurser. På årets Dyreassisterte Tiltak Konferansen 7.–8. november møtes fagpersoner som gjennom flere år har arbeidet med hund i skolen, og som har erfaring fra ulike deler av skole- og hjelpeapparatet.
Ingrid Hesjadalen har arbeidet med hund i undervisningen siden 2012. Hun er spesialpedagog ved Nordre Aker skole, en institusjonsskole tilknyttet Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Oslo universitetssykehus. Her samarbeider spesialpedagoger, miljøterapeuter og behandlere tett rundt elever med omfattende og sammensatte behov. Ved skolen er bruken av hund etter hvert blitt en etablert del av undervisningen, og teamet består i dag av flere hundeførere og hunder.
Det er en skolehverdag langt fra det mange forbinder med en vanlig klasse. Elevene kan ha utfordringer knyttet til blant annet angst, depresjon, ADHD og skolevegring, og noen har behov for tett oppfølging over tid. Hesjadalen skal dele erfaringer fra hvordan hunden kan brukes som pedagogisk ressurs i denne typen skolehverdag – blant annet i fag som musikk og i arbeid med motivasjon og deltakelse.
Frøydis England har en annen type erfaring, men arbeider med mange av de samme spørsmålene. Hun er utdannet adjunkt med hovedfag i musikk og har videre kompetanse innen psykisk helse og hundetrening. Siden 2018 har hun arbeidet med dyreassisterte oppdrag sammen med hundene sine, og har erfaring fra skoleverket på ulike trinn.
For England handler skolehundarbeidet blant annet om å finne kreative innganger til undervisningen. Når en elev strever med motivasjon eller med å komme i gang med en oppgave, kan hunden bli en del av aktiviteten som gjør terskelen lavere. Det kan være lesing, en konkret skoleoppgave eller arbeid med sosial deltakelse. På konferansen skal hun vise eksempler fra praksis i foredraget «Skolehund i praksis: fra skolevegring til mestring».
Hos Herdis Assev møter vi igjen hunden i en annen sammenheng. Assev er barnevernspedagog og spesialpedagog og driver Inn på tunet-virksomheten herdisdaigard.no i Åseral. Hun arbeider både med hund og hest i dyreassisterte tiltak og samarbeider med skoler, helsesykepleiere og andre fagpersoner.
Våren 2024 fullførte hun en mastergrad i spesialpedagogikk, der hun undersøkte barn som leser høyt for hund som del av leseopplæringen. Hun har også erfaring fra arbeid med jentegrupper og hest, og er tilknyttet forskningsgruppen for antrozoologi ved Universitetet i Agder. På konferansen skal hun blant annet snakke om lesehund, jentegrupper med hest og nye møter mellom dyr og ungdom.
Mer enn kos og trivsel
I dyreassisterte pedagogiske tiltak er hunden en del av et planlagt arbeid med et bestemt mål. Det kan være å øve på lesing, gjennomføre en oppgave, styrke motivasjonen, skape kontakt eller gjøre det lettere for en elev å delta i undervisningen. Hunden og fagpersonen arbeider sammen, og tiltaket må ses i sammenheng med elevens behov og skolens øvrige oppfølging.
Det kan være særlig interessant for elever som opplever mange av skolens vanlige krav som vanskelige. En elev som synes det er krevende å lese høyt foran klassen, kan for eksempel oppleve en helt annen situasjon når mottakeren er en hund. For en annen elev kan hunden være motivasjonen som gjør at en oppgave faktisk blir gjennomført. Og for en elev som har vanskelig for å etablere kontakt med voksne, kan samspillet rundt hunden gi et naturlig utgangspunkt for relasjon.
Det betyr ikke at hunden i seg selv løser utfordringen. Den kan heller ikke erstatte spesialpedagogisk hjelp, psykisk helsehjelp, tilpasset opplæring eller tiltak for å sikre et trygt og godt skolemiljø.
En ressurs, ikke en løsning på alt
Skolens møte med økende fravær og elever som strever med å delta, krever flere tilnærminger. For noen elever kan det handle om bedre tilrettelegging i klasserommet, for andre om tettere samarbeid mellom skole og hjelpeapparat eller alternative læringsarenaer.
Dyreassisterte tiltak kan være én av disse ressursene. Erfaringene som presenteres på konferansen, viser samtidig hvor ulikt skolehund kan inngå i pedagogisk arbeid – fra leseopplæring og faglig motivasjon til arbeid med relasjon, trygghet og deltakelse.
Det avgjørende er ikke om skolen har en hund, men hvordan tiltaket brukes, hvilke mål det skal støtte og hvordan det inngår i skolens samlede arbeid rundt eleven.
Erfaringene fra de tre fagpersonene peker mot et større spørsmål: Hvordan kan skolen bruke flere ressurser og arbeidsmåter for å møte elever med svært ulike behov?
Mer enn fravær
Når skoler arbeider med bekymringsfullt skolefravær, handler det ikke bare om å få ned antall fraværsdager. Det handler også om å forstå hvorfor eleven blir borte, og hva som skal til for at eleven skal kunne være til stede.
Utdanningsdirektoratet peker på betydningen av å se etter såkalte nærværsfaktorer – forhold som gjør det lettere for eleven å komme på skolen og delta i skolehverdagen. Det kan være en trygg voksen, et godt klassemiljø, faglig mestring, forutsigbarhet eller aktiviteter som oppleves meningsfulle.
For noen elever kan hunden være en del av dette.
Det betyr ikke at en skolehund kan løse skolefraværet alene. Den kan ikke erstatte lærere, spesialpedagoger, helsepersonell eller andre tiltak eleven trenger. Men som en del av et planlagt og faglig forankret arbeid kan hunden representere en alternativ inngang til læring, relasjon og mestring.
Det er denne erfaringen Frøydis England, Ingrid Hesjadalen og Herdis Assev tar med seg til Dyreassisterte Tiltak Konferansen. Tre ulike perspektiver på hvordan dyr kan inngå i arbeidet med barn og unge – og på hvordan skolen kan lete etter flere måter å møte elever som strever.
For kanskje handler utfordringen ikke bare om hvordan vi får elevene tilbake til skolen.
Den handler også om hvordan vi kan skape en skolehverdag som flere barn opplever at de kan mestre og høre til i.
Kommentarer