Hunden skaper en ro som gjør at barna får et lite friminutt fra sykdom og bekymringer
- Dyreassisterte Tjenester

- 24. feb.
- 3 min lesing
Månedens medlem i DATi Klubben, Lene Holthe.
På barneavdelingen ved Sørlandet sykehus Arendal skjer det noe merkbart idet Chewie entrer rommet. Samtaler stopper opp. Blikk løftes. En hånd strekker seg forsiktig frem. Noen smiler for første gang på lenge.
– «Hun er en lykkepille på fire bein,» sier eieren hennes stille.
Chewie er terapihund. Sammen med sin fører er hun en del av DATi Klubben, et nettverk for mennesker som bruker dyr i terapeutisk og pedagogisk arbeid. For denne sykepleieren er det ikke bare et prosjekt – det er en forlengelse av et livslangt forhold til dyr.

Dyr har lenge vært en trygg havn for Lene. Som barn var hun en av dem som alltid luktet stall og hadde høy i håret – den klassiske hestejenta. I dag er det hund som gjelder. Og ikke hvilken som helst hund.
Hun forteller hvordan Chewie får henne ut av huset de dagene hun helst ville blitt inne, hvordan turene i skogen gir ro når tankene er fulle, og hvordan møtene med andre mennesker blir enklere med en hund ved siden av seg.
Hun åpner dører inn til mennesker jeg ellers tror hadde vært vanskelig å nå, sier Lene.

Et «hva hvis?» på Google
Ideen om å bruke hunden i arbeid med andre mennesker startet ikke med en stor plan, men med en stille tanke foran en skjerm.
– «Jeg satt og googlet og tenkte: Hva hvis?»
Hun hadde lenge kjent at hunden hadde noe spesielt ved seg – et nærvær, en ro. Da hun kom over terapihund utdanningen, var det som å finne et språk for det hun allerede følte.
«Da definisjonen for DATi dukket opp som første treff, fikk jeg en sånn ‘åh, dette er jo oss’-følelse. Det var som om noen hadde laget akkurat den utdanningen jeg lette etter.»
Et lite team kan utgjøre stor forskjell
Som sykepleier har hun sett hvor mye de små tingene kan bety i møte med pasienter – et smil, en hånd å holde i, eller en logrende hale. Hun opplever at Chewie tilfører noe hun selv ikke kan skape alene. Hunden bringer med seg en ro som smitter over på rommet og menneskene i det.
Når Chewie er til stede, våger pasientene litt mer. Pusten blir roligere, og samtaler oppstår på en naturlig måte. Sammen utgjør de et lite team som kan gjøre en stor forskjell.
Chewie har også en tydelig evne til å skille mellom arbeid og fritid. På jobb er hun rolig, fokusert og mild, mens hun hjemme er full av energi, lekelyst og fart. Det er som om hun intuitivt forstår når hun er på jobb – og når hun bare kan være hund.
Et pusterom i sykehushverdagen
Tiltaket på barneavdelingen er foreløpig prosjektbasert, men målet er å få midler slik at Lene og Chewie kan komme fast én gang i uken. For både barna og dem selv handler det om rytme og kontinuitet. Drømmen er å kunne være der jevnlig – og de krysser fingrene, og potene, for at det skal gå i oppfyllelse.
Når Chewie entrer rommet, forandres stemningen nesten umiddelbart. Barn lyser opp, foreldre får et lite pusterom, og selv travle ansatte stopper opp et øyeblikk. Det kreves ikke alltid store ord eller handlinger – en logrende hale og et vennlig nærvær kan gi rom for et øyeblikk der alt det vanskelige får pause.
Når barna åpner seg
Hun opplever at en terapihund skaper en helt annen type kommunikasjon enn tradisjonelle tiltak. Når Chewie er til stede, våger barna å dele historier – om egne dyr, om ting de liker, og om små hemmeligheter de ellers ikke ville sagt høyt.
Relasjonen mellom barn og hund oppstår naturlig. Chewie bringer med seg en ro som gir barna et lite friminutt fra sykdom og bekymringer. Det er i disse øyeblikkene Lene ser hvorfor arbeidet virkelig betyr noe. Den stille tilstedeværelsen til en hund kan gjøre en forskjell som ord alene ikke kan måle, sier Lene.
Fellesskap
For Lene handler medlemskapet i DATi Klubben om mer enn henne selv og Chewie. Det er et fellesskap med andre som brenner for samme arbeid – et sted hvor erfaringer, råd og små seire deles, og hvor motivasjon og tilhørighet vokser.
Chewie legger seg rolig ned ved føttene hennes. Jobben er gjort for i dag, men i morgen venter nye rom, nye barn og nye øyeblikk der skuldrene kan senkes – om så bare for noen minutter.
Og kanskje er det nettopp dette som er kjernen i arbeidet: et lite pusterom, levert av en hund med myk pels og en usedvanlig evne til å være til stede.
KONTAKTINFORMASJON HER














Kommentarer