top of page

Hvorfor en terapihund aldri jobber alene

Dyreassisterte tiltak brukes stadig oftere i arbeid med barn og unge som står i krevende livssituasjoner. Mange ønsker å gjøre noe godt, noe meningsfullt – og dyr oppleves ofte som en naturlig inngang til trygghet og relasjon. Det er i utgangspunktet både forståelig og positivt. Samtidig ser vi et økende behov for å tydeliggjøre hva dyreassisterte tiltak og tjenester er – og ikke er. For uten tilstrekkelig kunnskap kan gode intensjoner føre til uheldige og uforsvarlige løsninger.


Vi opplever gjentatte forespørsler som vitner om en utbredt misforståelse av fagfeltet: Kan man låne eller leie en utdannet terapihund – uten fører?

Det korte svaret er nei. Det lengre svaret handler om faglighet, dyrevelferd, juss og ansvar.


En terapihund er alltid del av en ekvipasje

Innen dyreassisterte tjenester arbeider man ikke med “hund alene”, men med en godkjent ekvipasje – et team bestående av hund og fører som er utdannet, kvalitetssikret og godkjent sammen.

Hunden er ikke et verktøy og som kan tas ut av sin faglige kontekst. Den er helt avhengig av fører for at arbeidet skal være trygt og virkningsfullt.


Førerens rolle er blant annet å:

  • lese og tolke hundens signaler

  • veilede og regulere både hund og deltaker

  • tilpasse situasjonen kontinuerlig

  • ivareta dyrevelferd og faglig forsvarlighet


Kommunikasjonen mellom hund og fører er utviklet gjennom relasjon over tid. Det er nettopp denne relasjonen som gjør tiltaket trygt – for alle involverte.


Risikoen ved å skille hund og fører

Å sette en terapihund inn i arbeid uten sin fører innebærer reell risiko for misforståelser, stress og uheldige situasjoner. I beste fall blir tiltaket uvirksomt. I verste fall kan det bli utrygt – både for ungdommen og for dyret.

Dersom det vurderes som uforsvarlig at hundefører er til stede i et tiltak, er det etter vårt faglige skjønn heller ikke forsvarlig å ha hund der i det hele tatt.



Dyrevelferd og barns beste

Å låne eller leie ut en utdannet terapihund uten fører er ikke forsvarlig dyrevelferd. Det vil også være i strid med:

  • barnevernlovens prinsipp om barnets beste

  • hundelovens skjerpede ansvar for hundeeier


Både barn, unge og dyr har krav på trygghet, forutsigbarhet og faglig forsvarlige rammer.


Her er Kathrine og Santino på jobb i lukket avdeling.
Her er Kathrine og Santino på jobb i lukket avdeling.

Profesjonell praksis – også i krevende kontekster

Teamene i Dyreassisterte Tjenester (DATi Klubben) har bred erfaring med ulike dyreassisterte tiltak på institusjoner, også innenfor høyt sikkerhetsnivå. I slike sammenhenger settes aldri hund inn uten sin eier og fører til stede. Dette er ikke et unntak, men etablert og anerkjent praksis innen fagfeltet.


-"Hundfører er profesjonelle aktører med taushetsplikt på lik linje med øvrig personell. Å skille hund og fører er ikke forenlig med faglig forsvarlig arbeid", sier Kathrine Hurlen von Tangen, daglig leder i Dyreassisterte Tjenester.




Dette gjelder alle dyreassisterte tiltak – uavhengig av art

Det er viktig å understreke at disse prinsippene ikke kun gjelder hund. Det samme gjelder dyreassisterte tiltak med hest, katt og gårdsdyr. Uavhengig av art forutsetter faglig forsvarlig praksis at dyret inngår i et helhetlig tiltak, ledet av en kvalifisert fagperson som kjenner dyret, kan lese dets signaler og tilpasse situasjonen fortløpende.

Også hest, katt og gårdsdyr er avhengige av menneskelig veiledning og regulering for at samhandling med barn og unge skal være trygg, forutsigbar og etisk forsvarlig. Å bruke dyr uten at ansvarlig fagperson er til stede, innebærer økt risiko for stress, misforståelser og uheldige hendelser – både for deltaker og dyr.


Dyreassisterte tiltak handler derfor aldri om “dyr som aktivitet”, men om faglig forankrede tiltak der dyret, mennesket og konteksten ses i sammenheng, sier Kathrine Hurlen von Tangen.

Hva vi sier ja til

Dyreassisterte Tjenester bistår svært gjerne med dyreassisterte tiltak – forutsatt at det skjer med en godkjent ekvipasje og innenfor faglig, juridisk og etisk forsvarlige rammer.

Dette er den eneste modellen som gir reell kvalitet, trygghet og forutsigbarhet – både for ungdommen og for dyret.




 
 
 

Kommentarer


bottom of page